NORVEŠKI

EPLET

Jabuka

 

Jeg ser solkorn

Som ligger i eplets skrell.

 

Hele sjarmen har samlet seg

I dets rødmes bue.

Taushet av de fjerne berg

Kom inn i det gjennom grenen.

 

Som om det nettopp har løpt

Til hender, til bøker..

Som en elskerinne tilbyr det seg lidenskapelig

mens det ligger på tallerken.

 

Med hemmelige nøkler

Åpner det munnen sin

Og heller solens sandkorn. 

 

FOSSEN

Slap

 

Vi etterlater åpent vindu om natten og hjerte

I årevis. Som stille guder ser vi

Opp til stjerner mens lyser

Faller ned i havet uten lyd, som

Kunne sveve over stein på  kysten.

Der lyser et øye i himmelen og jeg kjenner ikke det andre.

Søvnløshet plager oss mens vi eldes

Og tenker om død og livets løp.

Vi lever ennå i illusjon at vi er lykkelige,

         mens vi tenker om stjerner ogetterlater

Åpent vindu for å se oppe.

 

Vi aner ofte ikke månefoss i den taushet

Som ligner ømhet av en kvinne og

Hennes myke kroppslinjer.

Vi aner foss av lyset som

Samtidig forfører og illevarslende ødelegger oss.

 

JENTA VED SJØEN

Devojka i jezero

  

De første regndråper faller

Etter regnbyge kommer sola igjen.

Glans i meg skriver usynlig

En skjønnhet som blender meg.

 

Som om hun vasker trøtthet og pulver -

Gullkorn ruller seg i vannet.

Ved å løpe som et rådyr

pynter jenta bildet i et øyeblikk.

 

I sjelen prater foss igjen.

Jeg lytter: taushet, fugl, dråpe

Og blir påvirket av det uhørlige bråket.

 

Langt fra smerte og drøm

Gir den strålende og rene skjønnhet

Tro på livets mening tilbake igjen.

 

FRED, HAV, DRØM

Mir, more, san

  

Et øyeblikk av ensomhet. Uten varm pust av kvinne.

Et rom over havet, over skumkjegler.

En tankefull kvinne med ansikt i håndflatene sine:

Bord, bøker, epler, skyggespor.

 

Et øyeblikk av taushet. Lyset forgyller ting:

Skog, fugl, mark, urolige gresstrå.

Det er det gamle bildet som minner

Om en lykkeligere tid.

 

Det lille hjerte formet til kjærlighetsbro,

Lyset skvetter den

Min svake hånden blir til pulver og rør vokser ut fra det.

 

Fred. En knokkel plukket fra kroppen vandrer omkring.

Det lille tårnet svulmer av smerte

Et betent øye, skjelv, grove sanser.

 

UKJENT FRØ

Nepoznata semenka

 

Vi ser det men vi vet ikke dets navn,

Vet ikke hva kommer til å vokse ut av det.

 

Uartikulert og full av hemmelighet

ler det gåtefult i håndflater.

 

Hvor skal vi så det og hvor mye sol trenger vi,

Hvor mye dråper av taushet skal vi tilføye?

 

Er det blomstduft eller gifttorn

Som skal gi glans til øyet.

 

Skåret i de grønne knær

Skal det få blad?

 

Jo mer vi ser på det desto mindre vet vi

Men det skal vokse gjennom brukket sjelen vår.

 

REGN OG GRESSTRÅ

Kiša i vlati

                                    Danserinne i regnvær

 

Regnbyge. Regnduft, erotikken av ethvert gresstrå

Barbent og betatt, i drøm og transe er hun.

Dans av vann med sterke pulsslag

Uhemmet framstiller hun en sommerseanse.

 

Dråperytme, noter i ubevisst ekko.

Linden beruser med sin duft

Som i drøm blir regn og de øme gresstrå

Til grønt lys som faller på håndflatene.

 

Med vått hår og stramsittende kjole

Danser hun sin livetsdans i regnvær

Som en hind i hopp.

 

Hun er en regngudinne som stråler skjønnhet

Undrende ser vi henne og lurer på

Om hun er danserinne eller ei gal jente.

 

STJERNER VED HOVEDGÆRDE

Zvezde na uzglavlju

  

Den atskillelse,

Årets skjønnhet i midje,

Kyss som varer lenge.

 

Blek i forventning

Følger hun blikket mitt

Og bevegelser av hendene mine.

 

Jeg kjenner den antydning

Det hemmelige kjærlighetstegn

Med skuldertrekk,

øyne under petaler

og hyggelig frykt i kroppen,

tør jeg meg ikke lede henne, hvitt som en vannblomst

så ung og så øm, inn i diktet mitt.

 

Der forblir bare kyss om natten

Og de sene stjerner ved hovedgærde.

 

MIN KJÆRESTE

Draga

  

På sanden av en varm sommer

Slank, ligger min kjæreste.

Med åpne øyne som ser opp i himmelen

Ler hun gåtefult og holder hemmeligheten sin.

 

Jeg kommer, legger meg ved siden av henne

Og venter til at en del av sommer faller inn i øynene mine også.

Venter en hel evighet og enda mer.

 

Det er min kjære

Som er lykkelig, ikke jeg.

Hun blir til kjærlighet og

Holder på å kveles av en uforklarlig latter.

 

Når hun vil, brenner hun en ny sol

Med leppen sin og med tynne hender

Tar den fra høyder.

 

NOTAT OM EI JENTE

Beleška o devojčici

 

 

Kroppen din er som hav og hendene dine er som bølger,

Øynene dine med vannfarge stråler uskyld,

I håret ditt sover blomstsirkler,

Pusten din beruser meg.

 

Jeg ser: måker flyr opp fra håndflatene dine

Sola sover i armer,

Rådyr koser seg i marken av ordene dine,

Det er på grunn av deg trestammer blomster.

 

Kroppen din er havet og

det puster en liten hind i midjen din,

Det er noe i sand, noe i bølgen.

 

Helt fra skrittene dine og uroen din,

Ønsker du, på en gang

å være moden som en appelsin.

 

ØYNENE TIL MIN KJÆRESTE MENS HUN FØLGER MEG UT

Oči moje drage dok me ispraća

 

Kjæreste min har øyne som regndråper i rosa,

Mens vi står på dørmatta av vårt hjem

Under taket av årene våre danser mørk sol

I pulsene våre lyner fortvilelse.

 

Over fiolette berg går solen langsomt ned

Og kommer inn i kjæreste min som en dufttyv

Min kjæreeste lener sjøsnegl på øre

Og hører ingenting men bølgenes lyder.

 

Hun vinker med hendene sine som en svale

Jeg ser ikke noe mer, bare kysser kjæreste min på øyet

Og aner de bitre årene av fravær.

Alt ligger øde og i alle ting forblir bare knekk i hjertet.

 

KVEDE ELLER KVINNE

Dunja ili žena

 

 

Hvorfor er du ikke kvede, dets duften eller ferskhetens avtrykk

Farge som forfører øyne og leder tanken langt borte

Nakent kjøtt ikledd lengselens tåke,

Med sider under kjolet som danser med vinden.

 

Jeg tenker om på hvilken måte jeg skulle tegne deg urealistisk,

Mens du løper hvit som en måke på havets overflate

og forsvinner langt borte i et hvit punkt.

Jeg rømte fra min egen kropp og plukket fra sjelet mitt.

 

Jeg skrev ut fargen av  pupillene dine

Gikk til det ukjente og forsket det lille hjerte

Av kvede som står på bordet mitt.

Med øyet fulgte jeg spor etter den praktfulle formen

Av kroppen din som ligner til rødme av dets skrell. 

 

JENTA HOLDER KNÆRNE SINE LUKKET

Devojčica skuplja svoja kolena

  

De to klumper av lys, to dråper av ømhet.

Blomster som oppløser seg til kronblader.

Beskjeden, liker hun når jeg legger håndflatene mine på dem.

 

Bloden min setter henne foran et vidunderlig lys

Men klarer ikke å åpne hengelåser av kjærlighet.

Det hjelper verken kyss eller små flammer

Som hemmelig flammer opp i dype pupiller.

 

Så hvit er den unge kroppen hennes

Jeg har ikke lært noe av det første kyss

Bare sulten blir stadig større år etter år.

Vi hilser morgen i gress og venter på lys i avstand.

 

Oversatt til norsk av Ivana Ilić  

 

JOVICA ĐURĐIC er født i Glogovica i nærheten av Doboj, i Republika Srpska 3.mars 1949. Han skriver både lyrikk og prosa. Diplomerte ved Pedagogisk Universitetet i Rijeka. Han er medlem av forfatterforening i Serbia og Republika Srpska.

Jovica Djurdjic har skrevet tretten bøker av lyrikk og prosa for barn og voksne. Han har gitt ut sine verk i mange aviser og magasiner. Noen av hans bøker er oversatt til engelsk, russisk, italiensk, polsk, tsjekkisk, tyrkisk, slovensk, makedonsk osv.

De utgitte bøker:

FORSOVET JENTE/Usnula devojak, diktsamling, Svjetlost, Sarajevo, 1974.  

LARISA, diktsamling, Rijecko knjizevno drustvo, 1974.

DET FIOLETTE BERG/Ljubičasto gorje, diktsamling, Svjetlost, Sarajevo, 1976.

DEN SØTE DRØMMEN/Sanak Sklopiočić, fortellinger for barn, Otokar Kersovani, Rijeka, 1983.

JEG ELSKER ANNE/Kako volim Anu, barnefortellinger, Izdavacki centar Rijeka, 1983.

HENDENE TIL ELSKERE OM KVELDEN/Ruke večernjih ljubavnika, diktsamling, Izdavacki centar Rijeka, Rijeka, 1984.

DEN ØMME KROPPEN/Ljupko telo, diktsamling, Partizanska knjiga, Ljubljana, 1985.

HINDEN OG VANNLILJER ( THE ROE AND WATER LILIES)/Košuta i lopoči, tospråklig diktsamling, Vikend knjiga, Beograd, 2000.

DEN STJÅLETE HÅNDSKRIFT/Istrgnuti rukopis, diktsamling, Interpress, Beograd, 2004.

ØYNENE TIL HENNE ER SOM HAV/Njene oči more, diktsamling, bibliografisk utgave, (21 eksemplar), Knjizevni atelje Art, Malinska, 2004.

GIRAFE GERALDINA/Žirafa Žeraldina, dikt for barn, det første utgave av Ars Poetica, Beograd, 2005 og det andre i 2006.

ØYNENE TIL SIMONA/Simonine oči, barnefortellinger, først utgave-Bookland, Beograd, 2006, det andre- Ars Poetica, Beograd, 2006.

DET ER HYGGELIG Å VÆRE HJEMME/Lepo je biti kod kuće, dikt for barn, Bookland, Beograd 2008, andre utgave ”Ars Poetica”, Beograd, 2008.

Han fikk priser ved flere litterære konkurranser. Prisen “Drago Gervais”(Zerve) fikk han to ganger i Rijeka. Han fikk også prisen Zlatna znacka av Det sebiske kultur- og utdanningsfelleskapet.

poezija@mac.com             www.jovicadjurdjic.com