EPLET
Jabuka
Jeg ser solkorn
Som ligger i eplets skrell.
Hele sjarmen har samlet seg
I dets rødmes bue.
Taushet av de fjerne berg
Kom inn i det gjennom grenen.
Som om det nettopp har løpt
Til hender, til bøker..
Som en elskerinne tilbyr det seg lidenskapelig
mens det ligger på tallerken.
Med hemmelige nøkler
Åpner det munnen sin
Og heller solens sandkorn.
FOSSEN
Slap
Vi etterlater åpent vindu om natten og hjerte
I årevis. Som stille guder ser vi
Opp til stjerner mens lyser
Faller ned i havet uten lyd, som
Kunne sveve over stein på kysten.
Der lyser et øye i himmelen og jeg kjenner ikke det andre.
Søvnløshet plager oss mens vi eldes
Og tenker om død og livets løp.
Vi lever ennå i illusjon at vi er lykkelige,
mens vi tenker om stjerner ogetterlater
Åpent vindu for å se oppe.
Vi aner ofte ikke månefoss i den taushet
Som ligner ømhet av en kvinne og
Hennes myke kroppslinjer.
Vi aner foss av lyset som
Samtidig forfører og illevarslende ødelegger oss.
JENTA VED SJØEN
Devojka i jezero
De første regndråper faller
Etter regnbyge kommer sola igjen.
Glans i meg skriver usynlig
En skjønnhet som blender meg.
Som om hun vasker trøtthet og pulver –
Gullkorn ruller seg i vannet.
Ved å løpe som et rådyr
pynter jenta bildet i et øyeblikk.
I sjelen prater foss igjen.
Jeg lytter: taushet, fugl, dråpe
Og blir påvirket av det uhørlige bråket.
Langt fra smerte og drøm
Gir den strålende og rene skjønnhet
Tro på livets mening tilbake igjen.
FRED, HAV, DRØM
Mir, more, san
Et øyeblikk av ensomhet. Uten varm pust av kvinne.
Et rom over havet, over skumkjegler.
En tankefull kvinne med ansikt i håndflatene sine:
Bord, bøker, epler, skyggespor.
Et øyeblikk av taushet. Lyset forgyller ting:
Skog, fugl, mark, urolige gresstrå.
Det er det gamle bildet som minner
Om en lykkeligere tid.
Det lille hjerte formet til kjærlighetsbro,
Lyset skvetter den
Min svake hånden blir til pulver og rør vokser ut fra det.
Fred. En knokkel plukket fra kroppen vandrer omkring.
Det lille tårnet svulmer av smerte
Et betent øye, skjelv, grove sanser.
UKJENT FRØ
Nepoznata semenka
Vi ser det men vi vet ikke dets navn,
Vet ikke hva kommer til å vokse ut av det.
Uartikulert og full av hemmelighet
ler det gåtefult i håndflater.
Hvor skal vi så det og hvor mye sol trenger vi,
Hvor mye dråper av taushet skal vi tilføye?
Er det blomstduft eller gifttorn
Som skal gi glans til øyet.
Skåret i de grønne knær
Skal det få blad?
Jo mer vi ser på det desto mindre vet vi
Men det skal vokse gjennom brukket sjelen vår.
REGN OG GRESSTRÅ
Kiša i vlati
Danserinne i regnvær
Regnbyge. Regnduft, erotikken av ethvert gresstrå
Barbent og betatt, i drøm og transe er hun.
Dans av vann med sterke pulsslag
Uhemmet framstiller hun en sommerseanse.
Dråperytme, noter i ubevisst ekko.
Linden beruser med sin duft
Som i drøm blir regn og de øme gresstrå
Til grønt lys som faller på håndflatene.
Med vått hår og stramsittende kjole
Danser hun sin livetsdans i regnvær
Som en hind i hopp.
Hun er en regngudinne som stråler skjønnhet
Undrende ser vi henne og lurer på
Om hun er danserinne eller ei gal jente.
STJERNER VED HOVEDGÆRDE
Zvezde na uzglavlju
Den atskillelse,
Årets skjønnhet i midje,
Kyss som varer lenge.
Blek i forventning
Følger hun blikket mitt
Og bevegelser av hendene mine.
Jeg kjenner den antydning
Det hemmelige kjærlighetstegn
Med skuldertrekk,
øyne under petaler
og hyggelig frykt i kroppen,
tør jeg meg ikke lede henne, hvitt som en vannblomst
så ung og så øm, inn i diktet mitt.
Der forblir bare kyss om natten
Og de sene stjerner ved hovedgærde.
MIN KJÆRESTE
Draga
På sanden av en varm sommer
Slank, ligger min kjæreste.
Med åpne øyne som ser opp i himmelen
Ler hun gåtefult og holder hemmeligheten sin.
Jeg kommer, legger meg ved siden av henne
Og venter til at en del av sommer faller inn i øynene mine også.
Venter en hel evighet og enda mer.
Det er min kjære
Som er lykkelig, ikke jeg.
Hun blir til kjærlighet og
Holder på å kveles av en uforklarlig latter.
Når hun vil, brenner hun en ny sol
Med leppen sin og med tynne hender
Tar den fra høyder.
NOTAT OM EI JENTE
Beleška o devojčici
Kroppen din er som hav og hendene dine er som bølger,
Øynene dine med vannfarge stråler uskyld,
I håret ditt sover blomstsirkler,
Pusten din beruser meg.
Jeg ser: måker flyr opp fra håndflatene dine
Sola sover i armer,
Rådyr koser seg i marken av ordene dine,
Det er på grunn av deg trestammer blomster.
Kroppen din er havet og
det puster en liten hind i midjen din,
Det er noe i sand, noe i bølgen.
Helt fra skrittene dine og uroen din,
Ønsker du, på en gang
å være moden som en appelsin.
ØYNENE TIL MIN KJÆRESTE MENS HUN FØLGER MEG UT
Oči moje drage dok me ispraća
Kjæreste min har øyne som regndråper i rosa,
Mens vi står på dørmatta av vårt hjem
Under taket av årene våre danser mørk sol
I pulsene våre lyner fortvilelse.
Over fiolette berg går solen langsomt ned
Og kommer inn i kjæreste min som en dufttyv
Min kjæreeste lener sjøsnegl på øre
Og hører ingenting men bølgenes lyder.
Hun vinker med hendene sine som en svale
Jeg ser ikke noe mer, bare kysser kjæreste min på øyet
Og aner de bitre årene av fravær.
Alt ligger øde og i alle ting forblir bare knekk i hjertet.
KVEDE ELLER KVINNE
Dunja ili žena
Hvorfor er du ikke kvede, dets duften eller ferskhetens avtrykk
Farge som forfører øyne og leder tanken langt borte
Nakent kjøtt ikledd lengselens tåke,
Med sider under kjolet som danser med vinden.
Jeg tenker om på hvilken måte jeg skulle tegne deg urealistisk,
Mens du løper hvit som en måke på havets overflate
og forsvinner langt borte i et hvit punkt.
Jeg rømte fra min egen kropp og plukket fra sjelet mitt.
Jeg skrev ut fargen av pupillene dine
Gikk til det ukjente og forsket det lille hjerte
Av kvede som står på bordet mitt.
Med øyet fulgte jeg spor etter den praktfulle formen
Av kroppen din som ligner til rødme av dets skrell.
JENTA HOLDER KNÆRNE SINE LUKKET
Devojčica skuplja svoja kolena
De to klumper av lys, to dråper av ømhet.
Blomster som oppløser seg til kronblader.
Beskjeden, liker hun når jeg legger håndflatene mine på dem.
Bloden min setter henne foran et vidunderlig lys
Men klarer ikke å åpne hengelåser av kjærlighet.
Det hjelper verken kyss eller små flammer
Som hemmelig flammer opp i dype pupiller.
Så hvit er den unge kroppen hennes
Jeg har ikke lært noe av det første kyss
Bare sulten blir stadig større år etter år.
Vi hilser morgen i gress og venter på lys i avstand.
Oversatt til norsk av Ivana Ilić
JOVICA ĐURĐIC er født i Glogovica i nærheten av Doboj, i Republika Srpska 3.mars 1949. Han skriver både lyrikk og prosa. Diplomerte ved Pedagogisk Universitetet i Rijeka. Han er medlem av forfatterforening i Serbia og Republika Srpska.
Jovica Djurdjic har skrevet tretten bøker av lyrikk og prosa for barn og voksne. Han har gitt ut sine verk i mange aviser og magasiner. Noen av hans bøker er oversatt til engelsk, russisk, italiensk, polsk, tsjekkisk, tyrkisk, slovensk, makedonsk osv.
De utgitte bøker:
FORSOVET JENTE/Usnula devojak, diktsamling, Svjetlost, Sarajevo, 1974.
LARISA, diktsamling, Rijecko knjizevno drustvo, 1974.
DET FIOLETTE BERG/Ljubičasto gorje, diktsamling, Svjetlost, Sarajevo, 1976.
DEN SØTE DRØMMEN/Sanak Sklopiočić, fortellinger for barn, Otokar Kersovani, Rijeka, 1983.
JEG ELSKER ANNE/Kako volim Anu, barnefortellinger, Izdavacki centar Rijeka, 1983.
HENDENE TIL ELSKERE OM KVELDEN/Ruke večernjih ljubavnika, diktsamling, Izdavacki centar Rijeka, Rijeka, 1984.
DEN ØMME KROPPEN/Ljupko telo, diktsamling, Partizanska knjiga, Ljubljana, 1985.
HINDEN OG VANNLILJER ( THE ROE AND WATER LILIES)/Košuta i lopoči, tospråklig diktsamling, Vikend knjiga, Beograd, 2000.
DEN STJÅLETE HÅNDSKRIFT/Istrgnuti rukopis, diktsamling, Interpress, Beograd, 2004.
ØYNENE TIL HENNE ER SOM HAV/Njene oči more, diktsamling, bibliografisk utgave, (21 eksemplar), Knjizevni atelje Art, Malinska, 2004.
GIRAFE GERALDINA/Žirafa Žeraldina, dikt for barn, det første utgave av Ars Poetica, Beograd, 2005 og det andre i 2006.
ØYNENE TIL SIMONA/Simonine oči, barnefortellinger, først utgave-Bookland, Beograd, 2006, det andre- Ars Poetica, Beograd, 2006.
DET ER HYGGELIG Å VÆRE HJEMME/Lepo je biti kod kuće, dikt for barn, Bookland, Beograd 2008, andre utgave ”Ars Poetica”, Beograd, 2008.
Han fikk priser ved flere litterære konkurranser. Prisen “Drago Gervais”(Zerve) fikk han to ganger i Rijeka. Han fikk også prisen Zlatna znacka av Det sebiske kultur- og utdanningsfelleskapet.
[email protected] www.jovicadjurdjic.com